Vi trenger et ungdomsopprør, slik at folk forstår at vi må investere i framtida.

Ungdomsopprør i Brønnøy kommune, Nordland.

I enkeltkommuner lever mer enn 10 % av barna under fattigdomsgrensen, 4 % dropper ut av videregående skole, 5 % av ungdom er arbeidsledige, stadig flere er trygdede og vi har stadig høye selvmordstall blant ungdom. Det er ikke bra, og det må vi gjøre noe med fort!

Jeg vil oppfordre alle, både i og utenfor politikken, til å presse på for at ungdom skal prioriteres høyere. Det å satse på ungdom er å satse på fremtiden. Uten å investere i ungdom kan det koste oss dyrt i framtida. Det er ungdom som skal bygge landet, da må de ha verktøy til å kunne bygge det. Det å ikke prioritere barn og ungdoms levekår høyt er derfor et svik mot framtida, spør du meg.

Se også oppslaget jeg hadde på NRK Østfold om saken.

Nord-Koreas fungerende president.

Det at Norge er i verdenstoppen i demokratiforståelse preget Aftenposten denne uka. Det er bra. Det gjør kanskje at nordmenn vil forstå at demokratiet ikke alltid fungerer overalt. Tenk deg et lite samfunn der atomkraftverket og tollstasjonen er blant de største arbeidsplassene, og hele samfunnets identitet er bygget rundt områdets største forsvarsverk. Dette samfunnet kaller seg et demokrati og det arrangeres møter i parlamentet, men det er bare for syns skyld – avgjørelsene er tatt på forhånd. Økonomistyringen er flyttet vekk fra parlamentet og samfunnets kontrollorgan har bare representanter som enten er utpekt av eller samarbeider tett med Partiet. De ansatte i administrasjonen får ikke uttale seg offentlig og Partiet vil ikke granske saker som kommer inn fra samfunnets innbyggere.

Den forrige redaktøren av den eneste medieaktøren i samfunnet ble sagt opp da han ville rydde opp i det han kalte ”mygelet” mellom Partiet, samfunnsadministrasjonen og den største arbeidsplassen i kommunen. Fortsatt er det slik at i denne medieaktøren står det i kommunestyrereferatene, dersom de refereres, at opposisjonen hevder, prøver seg eller forsøker, mens gruppelederen i Partiet forklarer, gjør rede for og utaler seg.

Dette samfunnet fins dessverre.

Nei, det er ikke Pyongyang i Nord-Korea. Det er Halden i Norge.

Parlamentet er kommunestyret. Partiet er Arbeiderpartiet. Avisa er Halden Arbeiderblad.

Og selv om dette handler om Halden så handler det også om sykdomstegn ved det norske lokaldemokratiet, som helt sikkert fins (forhåpentligvis i mindre grad) flere steder i dette landet.

For all del. Det er mye bra med Halden. Det er hyggelig med Allsang på Grensen, herrehåndballklubber som snart rykker opp i eliteserien, Norges eldste fortsatt spillende orkester, et yrende forskningsmiljø, et nyskapende fengsel og toppekspertise på klimahandel. Halden kommune har høy befolkningsvekst, og det er ikke så verst. Jeg vil anbefale alle å bo i Halden – det er trivelig, vi har flere høykompetanse arbeidsplasser, et godt utbygd utdanningstilbud i høgskole og videregående skole og full barnehagedekning.  Men vi har et demokratisk problem, og det må vi ta på alvor. Flytt hit og hjelp oss!

Flytt hit og hjelp oss!

Snart er det kommunevalg og alle partier har interesse av å få så mange engasjerte haldensere til å stå på listene som mulig. Da får man et mangfold av mennesker engasjert i hvordan lokalsamfunnet skal utvikles. Men det er vanskelig i Halden. Ikke fordi de ikke mener mye om Halden. Leserbrevspaltene i Halden Arbeiderblad er ofte på tre til fire avissider. På et stort folkemøte om lokaldemokratiet møtte det opp trehundre haldensere. Likevel er det slik at når jeg ringer folk og spør om de er interesserte i å stå på liste så sier de ”Jeg vil gjerne, men ikke så lenge kulturen i kommunen er slik at avgjørelser tas bak lukkede dører, at et nettverk rundt den største industriarbeidsplassen i byen har all makt og administrasjonen har tette bånd med ett parti.” Vi har et problem. Det bør også makta i Halden anerkjenne.

Alle kommuner skal ha et kontrollutvalg, som skal kontrollere og revidere både økonomien og ikke minst forvaltningen i kommunen. I følge forskrift skal denne ledes av opposisjonen og både opposisjon og posisjon skal være representert etter vanlige valgregler i kommuneloven. I Halden sitter det tre personer i kontrollutvalget, to fra Arbeiderpartiet – som også har ordføreren, varaordføreren og er det ledende opposisjonsparti – og en såkalt uavhengig representant som leder utvalget, men som i følge intervjuer i pressen ikke ønsker å ta i mot henvendelser om saksbehandling eller forhold i Halden kommune fra enkeltpersoner.

Som lokalpolitiker i Halden opplever man mye rart. Jeg har gleden av Ã¥ sitte i kulturutvalget. Det er perfekt. Jeg er opptatt av barn og ungdoms oppvekstvilkÃ¥r, frivillighet, kulturminnevern og kultur- og næringsutvikling i Halden. Og av og til er møtene spennende og man føler virkelig at man er med pÃ¥ Ã¥ utvikle Halden til det bedre, men det skjer mye rart. Jeg har vært med pÃ¥ Ã¥ ikke fÃ¥ stemme for forslag jeg er for, og mot forslag jeg er mot. Jeg har vært med pÃ¥ at det har tatt tre mÃ¥neder Ã¥ behandle en lovlighetsklage  som til slutt ble avvist pÃ¥ grunn av en formalfeil, som kunne vært rettet opp og klaget inn pÃ¥ nytt om ikke den tremÃ¥neders klagefristen var gÃ¥tt ut. Jeg har vært med pÃ¥ at saker som har vært pÃ¥ sakskartet ikke har blitt behandlet, selv om 1/3 krever det (slik kommuneloven sier det), og at posisjonen ikke tar ordet i en sak om utvikling av ungdomstilbudet i Halden og stemmer mot det – selv om de møtet før ønsket saken satt pÃ¥ kartet. Jeg mÃ¥ innrømme at det ikke alltid frister med tanken pÃ¥ gjenvalg, men noen av oss mÃ¥ stÃ¥ pÃ¥. Ellers fÃ¥r vi aldri ryddet opp.

Demonstrasjon mot oppsigelse av HA-redaktøren.

Det er godt over ett år siden redaktør Frode Rekve ble sagt opp, da han ville nøste opp nettverket i det han kalte mygelet mellom kommuneadministrasjonen, Norske Skog Saugbrugs og Halden Arbeiderparti. Han gikk faktisk så langt – vel å merke på slutten av redaktørperioden, da det var klart at hun skulle gå av – at han i to lederartikler frarådet haldenserne å stemme på den eneste haldenseren som kunne komme inn på Stortinget, Wenche Olsen (Ap) fordi hun ikke ville ta avstand fra oppsigelsen og kampen mot han, og tilstanden i Halden kommune. Rekve åpnet opp ”Fritt ord”-siden i Halden Arbeiderblad, innførte kronikker og replikker, og sluttet med avisas spesielle sedvane med at redaktøren kommenterte alle innlegg med ”hale” der det stod hva som var riktig og løgn i innsenderens innlegg.

Halden Arbeiderblad har videreført de omfattende debattsidene, men det er stadig ikke upartisk dekning av det politiske liv i Halden. I referatene fra møter i hovedutvalgene og kommunestyret er det som regel kun posisjonens (Ap, SV, KrF) representanter som er sitert. Selv om det har vært høylytte debatter og stemmegivning der posisjon og opposisjon har stått steilt mot hverandre så har enkeltjournalister ofte bare valgt å skrive om referatsakene, eller slik de gjorde i det siste kommunestyremøtet bare sitere posisjonen, og bruke et utklipp fra Venstres innlegg og skrive at det var sagt og foreslått av KrF (selv om KrF stemte i mot dette forslaget).

Nå har Sivilombudsmannen bedt om granskning av Halden kommune, det krever også rundt 500 haldensere på Facebook og Journalistisk Institutt forsker på Halden Arbeiderblad. Men makta vil ikke granskes. Merkelig det der.

Spør du meg så bør Halden kommune bør snarest mulig:

-          granske forholdene i Halden kommune, slik sivilombudsmannen ber om

-          velge et nytt kontrollutvalg, der opposisjonen er representert

-          svare på alle innkommende brev, også e-brev

-          flytte økonomistyringen tilbake til kommunestyret

-          legge ned den kommunalt finansierte avisa som ordføreren er redaktør i

-          streame kommunestyremøter og utvalgsmøter direkte på nettet (der de også bør arkiveres)

-          legge ut sakspapirer og protokoller på kommunens nettsider

-          følge påleggene fra fylkesmannen og lage en forpliktende kommuneplan

-          opprette et eget organ, gjerne i samarbeid med nabokommuner, for å behandle varslersaker

-          likestille alle rådene i kommunen, når de skal brukes som høringsinstanser

Hva mener du om lokaldemokratiet i Halden?

Hvordan er tilstanden i din kommune?

Hva kan man gjøre for å hindre tette bånd mellom politikere, administrasjon og sterke økonomiske krefter, slik at avgjørelser tas på demokratiske måter i folkevalgte organer?

Hva er viktigst, demokratiske prosesser eller effektiv saksbehandling, i kommune-Norge?

Vi må la folket styre folkestyret!

I morgen er det nemlig “vanningsdag” pÃ¥ Ã…s VGS. Da tar russen med seg alt de har av vannflasker, og motvillig dynker resten av skoleelevene og stort sett gjør det vanskelig Ã¥ gjennomføre en seriøs skoledag. Etter det jeg har blitt fortalt, skjer dette som følge av en avtale med rektor. Mot at vi ikke har pÃ¥ oss russebuksene før 1. mai, fÃ¥r vi denne vanningsdagen. Det er feil pÃ¥ sÃ¥ mange plan at jeg blir frustrert bare av tanken.

Hvem er disse personene som har inngått en avtale i mitt (og andres) navn? Jeg ble ikke spurt om dette i forkant. Fullstendig ulovlig. Men det er heller ikke det verste. Verre er avtalen i seg selv; null russebukser før 1. mai, og vanningsdag. For det første er det skremmende illiberalt å forby russebukser før 1. mai. Helt på linje med å forby hijab. Argumentasjonen er at elever blir useriøse og starter russefeiringen så snart russebuksene er på. Jeg har mer tro på elevene enn som så. Dessuten så burde man vel da også forby saggebukser og solbriller, da disse er plagg som ofte forbindes med å ikke følge med i timen.

Og sÃ¥ er det vanningsdagen. Denne terrordagen, hvor russ dynker alt som beveger seg i, for Ã¥ sitere en melding jeg fikk fra den offisielle facebookgruppa for Ã¥srussen, “…MASSE vann, eddik, egg, mel og hva enn dere mÃ¥tte ønske.”, er en skamplett pÃ¥ russens kollektive samvittighet. At den skal være en del av en formell avtale inngÃ¥tt mellom russen og rektor er enda verre. Har vi virkelig sunket til det nivÃ¥et hvor skolen TILLATER slike handlinger? Og har de engang lov til det? Jeg tviler.

Nå snakker jeg for det meste av personlig frustrasjon. Jeg har eksamen i morgen, og har lite lyst til å gjennomføre den dynket i vann og hva verre er. Dermed må jeg gå med russebukse. Jeg aksepterer at russen i det store og hele tydeligvis har andre gleder i livet enn meg.. Det er greit. Men at skolen skal være med på denne latterlige terrordagen som gjør livet til et helvete for den lille minoriteten som ikke synes noe om dette tullballet, *det* er forkastelig.

I helgen som var, arrangerte vi i Østfold Unge Venstre UV-skolen trinn 2 på Knapstad skole i Hobøl. Det var en utrolig givende helg, med mange flinke innledere. Det var faktisk så bra at bare ett av foredragene bød meg imot. Til gjengjeld var dette også et foredrag som til en viss grad innvolverte en av mine hjertesaker; frihandel.

Maren Hersleth Holsen, politisk nestleder i Østfold Venstre, hold innledning om landbrukspolitikk, og forsvarte dermed det nÃ¥værende subsidienivÃ¥et pÃ¥ landbruksprodukter, som vÃ¥rt kjære moderparti vil beholde. Selvfølgelig ble det en debatt om hvorvidt disse subsidiene er riktige; hva annet kan man forvente i et rom fullt av UVere? Jeg er dessverre ikke den beste til Ã¥ tenke pÃ¥ stÃ¥ende fot, og fikk dermed kun presset ut en sarkastisk kommentar: “Ja, det hele handler jo om prioriteringer. Enten mÃ¥ man prioritere Ã¥ redde livet til fattige bønder i u-land, eller mer liv i distriktsnorge”. Kommentaren ble riktignok møtt med humring fra salen, men den er uansett ganske sÃ¥ billig.

“Et godt angrep er det beste forsvar” virket som grunnlaget for Marens argumentasjon i denne debatten. “Det er naivt Ã¥ tro at fjerning av subsidiene vil føre til utvikling i u-land” (tilgi meg om jeg feilsiterer, har det ikke skrevet ned noe sted). Det er jeg for sÃ¥ vidt helt enig i. Økonomisk vekst er selvsagt ikke det samme som utvikling. Det er ikke utvikling om et land tar all fortjenesten fra frihandelen og bygger opp militæret sitt. Problemet er at dette er et (latterlig svakt) angrep pÃ¥ frihandel, ikke et forsvar for landbrukssubsidier. Det som er helt sikkert er at Ã¥ stenge grensene vÃ¥re for import skaper hverken vekst eller utvikling.

Selvsagt fører ikke vekst nødvendigvis til utvikling. Men de to følger ofte hverandre.  Det er mye vanskeligere Ã¥ tvinge u-land med veldig lav inntekt til Ã¥ omprioritere statsbudsjettet enn det er Ã¥ overtale dem til Ã¥ styre ny inntekt mot utviklingsvennlige utgiftsposter pÃ¥ statsbudsjettet. Om vi aksepterer premisset ‘frihandel leder til vekst’, som Maren ikke utfordret, betyr det ogsÃ¥ at u-land veldig gjerne vil slippe inn pÃ¥ markedet vÃ¥rt. Slik er det. Dette gir oss veldig stor politisk forhandlingsmakt. Vi kan stille krav til deres statsbudsjett og fordeling av inntekt for at de skal fÃ¥ tilgang til vÃ¥rt marked. Frihandel i seg selv garanterer ikke utvikling, men et handelssamarbeid skaper mye bedre grunnlag for utvikling enn tollmurer.

I mine øyne kan ikke denne proteksjonismen forsvares. Ideologisk sett er den jo helt forkastelig. Hva sier det om vÃ¥rt syn pÃ¥ likeverd nÃ¥r vi prioriterer vÃ¥re egne, ineffektive bønder – som tross alt ikke risikerer Ã¥ dø om de selger lite en høst – over fattige bønder i land som mangler vÃ¥r moderne velferdsstat? Denne proteksjonismen og innvandringsrestriksjon er de to verste syndene vesten har gjort seg skyldig i. Hvordan Venstre kan stÃ¥ inne for slik illiberal politikk skjønner jeg virkelig ikke.

Om man på død og liv skal subsidiere landbruket vårt, så burde subsidiene brukes på å omspesialisere norsk landbruk til et område hvor vi faktisk er konkurransedyktig. Det er bare å ta én bit namibiansk indrefilét for å skjønne at det området ikke er kjøtt.

Denne argumentasjonen burde holde vann blant sanne liberalere, som er opptatt av likeverd og frihet for alle. I tilfelle det er noen ‘liberalere’ av den mer mørkeblÃ¥ sorten innom her, kan ogsÃ¥ følgende argument brukes: Om vi fjerner tollmurene, vil vi fÃ¥ billigere og bedre kjøtt.

Jeg håper virkelig politikerene er klar over at når man prioriterer ting som liv i distriktene fremfor frihandel, så nekter man millioner av fattige mennesker sjansen til et bedre liv. Jeg står dermed ved den opprinnelige kommentaren min, selv om den er noe flåsete.

Den blinde sjeik Omar Abdel-Rahman.

Dagbladet skriver om den danske boken “Truslen indefra: De danske terrorister”, hvor det i følge Dagbladet pÃ¥stÃ¥s at “liberal asylpolitikk var med pÃ¥ Ã¥ gi Norden et sterkt islamistmiljø.” Jeg har ingen grunn til Ã¥ tvile pÃ¥ sannheten i dette utsagnet, og jeg er jo for ytringsfrihet ogsÃ¥. Men det er allikevel et uheldig utsagn for oss som jobber for fri innvandring.

Denne typen skremselspropaganda er det som gjør kampen for åpen innvandring så vanskelig, og det skaper fordommer blant folk som er vanskeligere å sprenge enn et atom (jf. Einstein). For balansens skyld vil jeg også nevne at forskning gjort av samfunnsøkonomer ved NTNU anslår at verden vil tjene minst $55 billioner (eng: $55 trillion) på helt fri innvandring, fordi fri flyt av arbeidskraft vil lede til en mer effektiv ressursallokasjon, som vil øke verdens realproduksjon. Over halvparten av disse pengene vil gå direkte i lommene på familiemedlemmene til de som emigrerer; det er med andre ord noe av den mest effektive uhjelpen som finnes.

Slik så Miami ut i 1926.. Ser ganske annerledes ut nå.

http://klimalizer.no/klimalize/k2/stormyweather/?http://www.regjeringen.no

“Antall kraftige orkaner har økt med mer enn 50% siden 1970″, pÃ¥stÃ¥r Klimalizer, som er en side som forsøker Ã¥ oppfordre brukere til Ã¥ “kreve en rettferdig klimaavtale”.

Dette er en av påstandene angående klimaendring som irriterer meg litt. Tallet er basert på hvor store materielle ødeleggelser og antall menneskeliv tapt per orkan. Hadde klimaendringene vært grunnen til det, så hadde det vært et sterkt argument. Men slik er det dessverre ikke. Grunnen er simpelthen demografi. Mens USAs befolkning nå er fire ganger så stor som den var for 100 år siden, er Floridas kystbefolkning over 50 ganger så stor. Samtidig så har vi jo nå også mye mer som kan ødelegges. Alle eier mer nå enn før i materielle verdier. Bjørn Lomborg sier i en av sine taler at noen forskere bestemte seg for å undersøke hvordan det hadde sett ut om alle de store orkanene i USA i de siste 100 årene hadde inntruffet slik USA ser ut nå. Resultatet var at Den store Miami-orkanen i 1926 ville ha vært den mest ødeleggende orkanen, etterfulgt av Galveston-orkanen i 1900. Det virker med andre ord som om vi kan ha misforstått betydningen av data som tilsier at mer blir ødelagt av ekstremvær nå enn tidligere.

Regjeringen (og med det mener jeg Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen med så godt som alle andre mot seg) har bestemt seg for at avgiften på biodiesel skal økes til 3,20kr, og dette beløpet har Stoltenberg stått hardt på, til tross for krass kritikk fra alle kanter. WWF nevner for eksempel at de samme inntektene kan hentes inn ved en avgift på alt drivstoff på 5 øre per liter.

Men dette handler ikke om økt inntekt til staten, der kan jeg være enig med AP. Jeg skjønner også delvis deres tenkning. Om eksternaliteter skal prises inn i drivstoffprisen, og det burde den med visse forbehold, så må det høyere avgift på biodiesel til, viser kalkulasjoner. Ja, avgiften burde være lavere enn den på fossilt brennstoff, siden biodrivstoff produserer mindre CO2-utslipp, også når man inkluderer alle utslippene i produksjonen. Men det er også andre kostnader assosiert med bilkjøring som er like for både biodiesel og fossil diesel, deriblant veislitasje, økt reisetid for andre rundt deg og økt risiko for ulykker. Slike samfunnøkonomiske marignalkostnader burde betales også av de som kjører på biodiesel. Slik er det ikke i dag. Situasjonen vi har hatt er i praksis subsidiering av biodiesel, og i en idéell situasjon ville vi kvittet oss med disse subsidiene og latt det frie marked bestemme. Men denne idéelle situasjonen forutsetter at avgiften på konvensjonelt drivstoff faktisk reflekterer de kostnadene utslippene fører med seg, noe den ikke gjør. Om denne hadde gjort det, ville biodiesel vært konkurransedyktig, selv med den økte avgiften. Da hadde det vært greit.

Denne idéelle situasjonen er dessverre ikke i nærheten av dagens situasjon. Den samfunnsøkonomiske beste løsningen (ingen subsidier og riktig pris pÃ¥ fossilt brensel) virker politisk sÃ¥ godt som umulig Ã¥ gjennomføre foreløpig. Det er her det hele blir uhyre komplisert. Om vi øker avgiften pÃ¥ fossilt brennstoff slik at den reflekterer de faktiske kostnadene, vil dette gi store økonomiske ringvirkninger i form av redusert økonomisk vekst pÃ¥ kort sikt, inntil industrien og konsumenter av slikt brensel finner billigere alternativer og fÃ¥r byttet over til dette. Det tar tid. Dette er økonomiske ringvirkninger som vi før eller senere mÃ¥ møte, og det er en nødvendighet for Ã¥ stanse global oppvarming. Men EUs felles kvotemarked, som vi er medlem av, gjør at om vi øker denne prisen her, vil utslippene bare flyttes til et annet sted innenfor markedet, og vi vil dermed føle de negative økonomiske virkningene uten noen tilsvarende reduksjon i utslippene globalt sett. Derfor mÃ¥ et slikt skifte, mot en mer samfunnsøkonomisk ‘riktig’ tilstand i drivstoffmarkedet, gjøres i samarbeid med alle de andre landene i kvotemarkedet; Det er en global problemstilling som krever globale løsninger.

Som liberale miljøvenner mener jeg det ogsÃ¥ er viktig at vi er litt systemkritiske, og gjør mer enn Ã¥ bare hoppe opp og ned av begeistring med en gang vi ser nyheter om et tiltak som pÃ¥stÃ¥s Ã¥ hjelpe miljøet og kutte i CO2-utslipp. For om vi virkelig er de klimavennene vi pÃ¥stÃ¥r at vi er – og vil være – sÃ¥ burde vi jo ville gjøre sÃ¥ mye vi kan for miljøet?

Biodiesel er problematisk, og på ingen måte bare fryd og gammen. Bjart Holtsmark har en fin kronikk om problemene ved biodiesel i Aftenposten 25.11 som understreker at det faktisk er relativt små utslippskutt vi snakker om. Om vi bestemmer at ti prosent av globalt drivstofforbruk (som totalt tilsvarer 15% av de verdens CO2-utslipp) skal være biodiesel, vil dette føre til en reduksjon av den globale oppvarmingen mot slutten av århundret på rundt 0,01 grader Celsius, forutsatt at vi er optimistiske og antar at all biodiesel slipper ut 60% mindre CO2 enn fossilt brensel, noe som selvsagt ikke er tilfellet, som The Economist har påpekt flere ganger i nyere tider.

Det er heller ikke det eneste problemet. Bjart Holtsmark anslÃ¥r at for Ã¥ gjennomføre eksemplet over, vil vi mÃ¥tte utvide arealet dyrkbar mark med 10-35%, og slik arealrydding fører til enorme CO2-utslipp som det i beste fall vil ta mange tiÃ¥r Ã¥ “tjene inn” gjennom produksjon av biodiesel, som gjør nettoeffekten enda mindre.

Et annet problem med biodiesel slik teknologien er nÃ¥ er ogsÃ¥ knyttet til jordbruksareal. Alternativkostnaden for dyrkbar mark som brukes til en slik produksjon er mat. Mens verdens befolkning vokser hyppig, og dyrkbar jord brukes til biodieselproduksjon, vil matprisene presses opp som følge av dette. Og hvem rammes hardest av høyere matpriser? De som har minst. De som sÃ¥ vidt har rÃ¥d til mat nÃ¥. De som ikke har noe Ã¥ si nÃ¥r internasjonal politikk utformes. Vi liberalere er opptatt av Ã¥ være en ‘stemme for de som ikke har en’. Her mÃ¥ vi virkelig leve opp til dette slagordet.

Industrien har allerede sett dette problemet, og prøver å komme seg rundt det. Det er for eksempel flere selskaper som nå forsker på å lage biodiesel av alger, og dermed utnytte havareal i stedet. Dette kan ha noe for seg.

Hele denne saken understreker hvor vanskelig det er Ã¥ se alle sidene ved en sak, og hvor absurd det egentlig er at politikere – ikke fagfolk – skal gÃ¥ inn og bestemme hvilke typer fornybar energi fortjener subsidier.  Jeg mener nøkkelen til dette problemet er en global CO2-avgift. Om alt CO2-utslipp avgiftbelegges vil markedet selv komme opp med de mest effektive løsningene, siden det da vil bety økt profitt. Statens penger burde brukes i omrÃ¥der som gang pÃ¥ gang har vist seg Ã¥ være market failures, slik som forskning og utdanning. Dette er forøvrig i trÃ¥d med Copenhagen Consensus Center’s analyse av ulike virkemidler for Ã¥ bekjempe klimaendringer. Forskning er der pengene strekker lengst. Resten burde det frie markedet ta seg av.

Det er da ganske liberalt?

Men kjære Jensen, du er da diplomøkonom? Hun sa selv at hun var utdannet økonom i et intervju, men det blir man altså ikke av å ta et toårig deltidskurs i bedriftsøkonomi (eng. Business Administration). For å bli økonom må du nok studere samfunnsøkonomi (eng. Economics) i fem/seks år. Men det blir en avsporing. Poenget er at selv en diplomøkonom burde skjønne at det ikke er uproblematisk å kjøre mer penger inn i den norske økonomien.

Hun sa i forkant av valget at med en rødgrønn regjering mÃ¥ det en finanskrise til før skolene blir pusset opp, og at hun mente alle burde alltid ha rett til en nyoppusset skole, finanskrise eller ei. Jaha, ja. La oss gÃ¥ gjennom bakgrunnen for regjeringens økte bruk av penger i krisetider (tilgi meg min bruk av noen samfunnsøkonomiske begreper – Jeg gÃ¥r tross alt pÃ¥ engelsk skole).

AD (Aggregate Demand) er den samlede etterspørselen i markedet, som bestÃ¥r av følgende elementer: C + G + I + (X – M), hvor C er privatpersoners forbruk, G er statens pengepruk, I er investeringer og (X-M) er den eksterne balansen, eksport – import.

AD2 på denne grafen er den samlede etterspørselen der vi vil ha den, med en inflasjonsrate (økning i prisnivået) på 2,5%, bestemt av Norges bank.

I krisen vi er i nå, for lav etterspørsel et stort problem. I følge John Maynard Keynes (1883-1946) både kan og burde staten presse AD opp til ønsket nivå igjen ved å øke offentlige utgifter, som for eksempel ved å renovere skoler eller bygge ut infrastruktur, slik som regjeringen i det siste har gjort. Som vi kan lese av grafen, vil et skift fra AD1 til AD2 ikke føre til inflasjon i noen merkverdig grad, og en tilsvarende vekst i realproduksjonen (BNP) vil følge. Dette betyr blant annet minsket arbeidsledighet.  Etter dette, derimot, nærmer vi oss maksproduksjonen, hvor vi simpelthen ikke har ressurser, teknologi og kunnskap til å produsere mer. Et skift fra AD2 til AD3 vil føre med seg en proposjonalt mye større økning i inflasjonsraten, og så godt som ingen endring i realproduksjonen.

Det er akkurat dette som er grunnen til at regjeringen i gode tider burde sitte på pengene. I gode tider vil også privatpersoners forbruk og investeringer øke som følge av forventinger, som gjør at regjeringen burde bruke mindre penger. Dette er forsvarlig finansiell politikk. Det burde også Siv Jensen skjønne.

Om en politiker, si Siv Jensen, kommer til makten og pøser på med oljepenger, slik hun så gjerne vil, vil Norges bank, som heldigvis er selvstendig, prøve å motvirke denne inflasjonen. Dette gjør de ved å øke styringsrenten. Det vil gjøre lån dyrere, og det vil bli mer gunstig å plassere penger i banken. Dette gjør de i forsøk på å roe ned forbruket, og dermed presse AD ned.

Dessverre vil dette også gjøre det mer fristende for utlendinger å plassere penger i norske banker. Etterspørselen på NOK vil øke, og dermed også valutakursen. Dette vil gjøre norske eksportvarer dyrere på verdensmarkedet, slik at eksporten går ned. Importen vil øke, siden utenlandske varer blir billigere sett i forhold til den norske kronen.

Både det økte statlige forbruket, og endringen i den eksterne balansen grunnet en sterk norsk krone vil også skade handelsbalansen vår. Økt eksport og minsket import fører til en lavere/negativ handelsbalanse.  Foreløpig har vi med våre valutareserver mulighet for å dekke opp for et slikt  handelsunderskudd, men det kan vi ikke gjøre til evig tid, og det vil tære på våre valutareserver.

Dette er det teorien sier. Så klart er det ikke alltid det blir slik, men økonomene som har utviklet disse teoriene regner det som meget sannsynlig, og har vist seg å være riktig i mange tilfeller. Selv om ikke alt slår ut, er en ting sikkert. Et økt forbruk av oljepengene våre vil ha en haug med negative ringvirkninger. Og dette burde da Siv Jensen vite?

Det er to muligheter. Enten vet hun det, og ljuger oss rett opp i ansiktet. Eller så er hun stokk dum. Jeg vet ikke hvilken jeg foretrekker.